tirsdag 19. mars 2013

Atter ett nytt lite prosjækt..mellom prosjæktan

Premie samlinga til jentan står og samler støv...djævelsk med støv.
Hyllen og ikke minst stanga e' overfyllt..e' i all hovedsak et utrivelig skue.

Nu har æ plokka samlinga ned og skal male hyllen hvit. Æ skal opp med ei tredje hylla og ei medalje stang nr 2.

På samme tid så ska æ få gjort nåt med selve trappa..den e' det einaste som har det "orginale" belegget" fra vi fløtta inn..belægg med brune kork"fliser..det e' rætt og slætt grusomt.
Og vi har bytta ut alle andre flate det va på ;)

Alt i trappa som e' malbart får samme farge som kjellertrappa. Grå nr 1500! Åsså det hysterisk neon grønne skal vækk!!!
Så ætter middag så e' det bare å gå igang med grunning og maling.
Vårin har vært så fantastisk flink å vaske trappa førr mæ idag så det e' egentli bare å gå igang.

Godt å ha et lite prosjækt på lur mens æ vente på at skapdøren skal tørke mellom strøkan.

-SO LONG-

søndag 17. mars 2013

Et hælvetes døgn på veien

Mandag 4 mars starta æ og Ole turen mot Alta førr å hente Vendelin på flyet ho kom med fra Berlin.
Når vi bynte turen så va det litt vind og litt bygevær..men ingenting vi ikke e vant tel ;)
Vi kommer oss inn til Sortvika, da sende æ mld tel Thorgeir om at han måtte sjække om veien over Hatter og Sennalandet va åpen..førr vi vet jo det kan være ganske ille der..og det va jo ikke direkte finvær på veien heller.

Ætter nån minutt, vi va næsten i Skarvbergvika, så får vi beskjed om at veien va stengt. Vi kjøre inn på avkjørselen førr å snu, vi e' midt inne i en byge..en svart vegg står på veien 50 meter længer fræm. Ut av den væggen kommer plutselig ambulansen i 20-30 km/t.

Mens vi snur på avkjørselen så træff været oss og vi sku fan ikke klare å finne veien rætt fræmførr bilen.
Vi sig avgåre mens vi venter på at bygen skal passere, mæste parten av tida står vi i ro, men får snegla oss fræm nån meter nu og da.

Ætter ei lang stund kommer vi oss inn i Sortvik tunellen...men uværet va ikke over der. Det va dritdårlig sikt inne i tunellen å..kun rolig nån meter på midten.

Vi stoppe opp, koste bilen og gjør det vi kan førr å få optimalt med sikt.

Bak oss kommer plutselig brøyteplogen, han blinke sæ førrbi og vi lægg oss på hjul etter den.
Men vi va ikke kommen mange metran ut av tunellen før vi miste den i uværet.

Vi kjøre mer eller mindre i blinde ei stund tel..vi kan ikke stoppe førr vinden lægg igjen veien med sne og vi kjøre en lav Audi kor vi gang på gang må rygge litt førr å hente litt fart førr å stange oss fræm på veien.

Ætter ei stund så møtte vi ambulansen igjen, han stoppe og førrtæll at vi må snu, veien utover e' stengt.
Men..vi hadde ikke sjans tel å snu. Førr det første ser vi ikke veien og for det andre vil vi hele tida sætte oss fast i snøen på veien..og for det tredje så vil ikke andre bila se oss før dæm kjøre på oss hvis vi står på tvers av veien.

Vi blir enig om å fortsette mot Hvg, æ ringe og ber gubben ringe en gammel brøytesjåfør. Tanken va å komme oss i hus om vi kom oss ned til Repvåg iløpet av kvelden..og han har et feriehus på Repvåg og vet nu ellers kæm som bor der fast.

Thorgeir ringe kjapt telbake og førrtælle at han har ordna hus vi kan overnatte i og førrtæll at brøytebilsjåføren han snakka med va bekymra. Været hadde truffet Honningsvåg førr fullt og det va et inferno i hvitt hjemme.
Og førr en som har jobba med det her i mange år så va det ikke vanskeli å se førr sæ førr et uføre vi va havna i.

I mens fortsætte vi å sig fræmover førr ikke å få stopp. Og i Sortvika blir tanken på å bli ståanes nesten uutholdelig. Vi satt med en guffen magefølelse som sa at vi MÅTTE vidre og det fort som fan.

Vi sig vidre og etter ei stund blir vi møtt av en brøytebil som hadde fådd beskjed om at vi va på veien og han va sendt ut førr å finne oss. Vi sku få kjøre med han som ledebil ned tel Repvåg å komme oss i hus.

Ofte stoppa åsså brøytebilen opp førr å leite ætter veien...og ænkelte ganga va bare veien vækk.
Men heldigvis hadde brøytebilen gode lys vi fulgte.

Vi stoppe, brøytebilen rygge et par gang mot oss og vi rygge å..den kjøre vidre og vi trur vi glir litt med bilen.
Lysan på brøyteplogen e vækk i løpet av et nano sekund og vi står atter en gang aleina på veien.

Førr oss (inn og ut av bilen, hoda ut vindu osv) så det ut som om vi sto på tverra på veien...med nesen helt mot grøfta i motsatt kjørefelt.
Men åsså her sa magefølelsen at vi sku stå i ro og ikke prøve å kjøre bakover..og heller vente på at plogen ska oppdage at vi ikke ligg bak længer.

Ætter 20-25 minutt så kommer brøytebilen rygganes telbake. Brøytebilsjåføren kommer imot oss til fots og før vi sjønnte ka som skjedde så va han 15 meter førrbi bilen. Vi ser mannen snu og kjæmpe som en gal mot vinden på tur mot bilen igjen.
Vi får beskjed om at vi ikke står på veien som vi trudde, men med ræva utførr veien og at vi har en skrent bak bilen.
Brøytebilsjåføren gir beskjed om at vi skal "evakuere" fra bilen, så skal han gjøre et forsøk på å kjøre oss ned tel Repvåg.

-magefølelsen som sa så sterkt ifra om å stå i ro viste sæ å være rætt. Hadde vi rygga bak så hadde vi seilt utførr og havna nede i fjærsteinan.
Vi røske med oss det vi træng i farta og hoppe inn i brøytebilen.
Vel inne så fikk vi vite at magefølelsen hadde vært rætt åsså første gangen, da vi sto i Sortvika og VISSTE at vi måtte kjøre vidre.
Der hadde næmmli gådd et stort sneras over veien.

Og imens vi sett å småprate og bare e' kjæmpeglad førr at vi sett i brøytebilen så sjønne vi at brøytebilsjåføren leiter ætter veien foran  bilen..og like etterpå så utbryt han at han ikke e' på veien længre.
-da bynne æ å flire..det e' fan ikke muli å oppleve så mye rart på en og samme dag.

Men, iløpet av et minutt va vi på veien, på rætt vei og atter en gang på tur ned mot Repvåg.
På tredje forsøket klarte vi å "finne" avkjørselen i krysset og kom ned til den gamle butikken kor vi skulle bo..eller, rættare sagt, vi bodde der posten va i den gamle butikken.

-Bilen blir henta av bergningsbilen på tirsdags formiddag

Førr en fantastisk god følelse å komme i hus..et hus med folk hjæmme, fyr i ovn og pølsesuppa på kok.
Masse hyggelig prat :)

Vi får nu meldt fra hjæm om at vi har det bra..vi får snakka med Vendelin som har kommen sæ i hus i Alta til veian åpne igjen og alt e' bare helt fantastisk.
Ellers når æ blir værfast så blir æ litt "Linda 4 år" ...æ hate følelsen av ikke å komme fræm dit æ skal når æ vil.
Den her dagen va det perfekt å sitte i ei koseli stua på Repvåg.
Vi va ute av bilen og i sikkerhet..tel hælvete med alt ainna..at det va bursdagen til Thorgeir va åsså uten betydning.
Ei god natts søvn i ei varm sæng gjorde underverker.

Så va det bare å vente på telefon fra brøytemannskapet på tirsdagen..ca 3 tima etter vi våkna blei vi henta av bergningsbilen og kjørt opp tel Ole sin bil.
Gikk ikke lange tida før vi innså at vi ikke kom vidre førr egen maskin, men måtte fraktes på bergnings bilen.
Væll inne i bilen så ringe ho Mari mæ og førrtæll at ho håpe han Fred kommer sæ hjæm fra Øksfjord.

Æ va ikke sein å ringe han Fred å spørre om han kunne plokke opp ho Vendelin i Alta og ta ho med sæ utover når veian åpna..nåt han sa ja tel.
Som mamma og hønemor så følte æ mæ strax mye bedre når æ visste ho skulle følge med han i en stor god bil.

Ei mil eller 2 på veien ut mot Honningsvåg så e' det atter en gang bom stopp i trafikken.
Den her gangen står brøytebilen fast OPPÅ kantsteinen. Det e' bare å smøre sæ med tålmodighet og vente på at brøytebilen får hjelp og blir slæpt inn på veien igjen.

Derfra og hjem gikk alt smertefritt.
4-5 tima ætter oss va åsså Vendelin hjæmme igjen :)

-Sånn så bilen ut under panseret.

Æ å han Ole e' vældi glad førr det man kaller magefølelse. Og vi har væll bægge lært å høre på ka den har å si.

Vi e' åsså vældi glad førr at det her skjedde på finnmarka kor vi har et fantastisk brøytemannskap og kor gjestfriheta e' så stor :)

-SO LONG-

nattbord-hyllen til jentan har endelig bytta farge

De her hyllen så jentan sæ ut på loftet førr sikkert ett år sia.
Dæm (Vårin og Lilja) vil ha dæm oppe på rommet sitt som dæm dele.
Dæm så førr sæ at det ville bli kule "nattbord-hylle"..men dæm ville no helst at dæm sku være i knallrosa.

Å sånn blei det ;)
Spraya dæm rosa i samme farta som kurvan blei spraya hvit.
Så..da gjennstår det bare å få skrudd dæm opp...det fikse vi sikkert mens han Josefsen  e ' på kappa og jobbe i uken som kommer ;)

Å sånn blei det når dæm blei hengt opp.
Jentan e' storførrnøy..og da e mamman åsså førrnøyd ;)


-SO LONG-

Litt småpusk mens mainnan skrur plate på kjøkkenet

Førr tida holde vi på å pusse opp kjøkkenet (det kommer det bilda av seinare)
 De her kurvan har skjult småting i snart 9 år. Æ e' dritlei dæm og dæm eide ikke glans ætter utallige  kraftvask førr å få vækk steikefett og alt ainna hærli som samles på et kjøkken som går på akkord.
Æ va længe inne på tanken å kaste dæm..men æ så uttrøkke hannes Josefsen..førr ja, æ har førr lætt førr å kaste ting.

Så Turkis tekstilfarge og hvit spraylakk blei kjøpt inn og sånn her blei resultatet.
I og med at vi har turkise fliser på kjøkkenet så trur æ det her blir dritstili :)

-SO LONG-