onsdag 3. oktober 2012

Går stadig fræmover med høydeskrekken ;)

Som dæm som kjenner mæ vet..så har æ en vanvittig høydeskrekk. Såpass at den har ødelagt førr mer enn en tur ;)
Di siste åran har æ tøyd grænsen (mine grænse) og gjort ting og gådd på tura som egentlig har vært helt utenkelig førr mæ.
Garantert nåt av det råaste æ har vært med på va turen til Duksfjortinden ilag med Stål Vidar, Og æ kjenne at nåt har "løsna" ætter den turen. E' antakelig hjærnen min som har tadd skade av førr mye oxygen i form av hyperventilering ;)

Førr nån år sia syntes æ turen over til Gullgammen va helt forferdelig..turen opp fra Veines va rett og slett grusom.
Rett opp..bratt..æ hata den turen!

Å når æ kom på toppen og skulle over tel Gullgammen så fikk æ en svimlanes og kvalmanes panikk bare æ kikka mot fjellan på Magerøysund-sida. Va mange hundre meter fra kanten, men hadde en vanvittig frykt førr å ramle ned.

Vanskelig å førrklare..frykten tok over og æ klarte ikke å tenke klart. Trur man må ha høydeskrekk førr å sjønne ka æ snakke om.
I alle fall..om nån hadde sagt at æ nån år seinare sku ligge på kanten av di fjellan som stupe ned i fjærsteinan..og faktisk nyte utsikta..da hadd æ nok tadd ganske så panisk tel tåran.

Men sånn blei det faktisk..og det va æ som ville utpå her..og æ hadde ongan med mæ (bare i fjor ville det vært helt utenkelig)
Nu e' det ikke sånn at høydeskrekken e' borte..førr det e' den så langt ifra. Men æ har fådd bedre kontroll :)

Å joda..æ va nok langt utførr comfortsonen min..å høre rykter om at æ snakka i fistel og bjæffa beskjeda..men.. Æ VA PÅ KANTEN..med ongan *stolt av mæ sjøl*
Nydeli men svimlanes utsikt herfra :)

Kjente fort at det blei nok...at grænsen ikke bare va tøyd, men overtøyd.

Og når "æ hadde fådd nok" så hadde æ null forståelse førr at resten av gjengen kanskje ikke va færdig sedd ;) førr æ takla ikke å se dæm utpå kanten engang...nok va nok.

Men satt igjen med en helt fantastisk følelse i kroppen etter vi kom ned av fjellet..og turen va en enorm seier i sæ sjøl.

Fyllt tel randa med adrenalin :)

Den her karen stoppa opp og lurte nok på kossn snærranes kjøter som va på tur ned av fjellet..og det va garantert ikke hundan våres han hadde i tankan :)

Deilig å legge kanten bak sæ..vil påstå at æ hadde god fart ned av fjellet ;)


Nydelig turvær og flott utsikt utover Sarnesfjorden <3 b="b">
 data-blogger-escaped-td="td">


mandag 1. oktober 2012

Vi satser mot LÅMØ-nord 2013

Ja..tenk, fra nyttår er også Lilja gammel nok til å delta i LÅMØ (landsdels årsklasse mønstring)
En pep-talk i heimen og jentan ønske sjøl å satse påå kvalifisere seg til LÅMØ i februar 2013. Dæm vet det innebær mye hardt arbeid,  et arbeide som vi begynte på alt idag.

For å kvalifisere seg må Vårin svømme og få godkjent følgende øvelser: 100m butterfly, 200m rygg, 200m bryst, 200m medley og 400m fri. Når den biten er over gjennstår det å se om det holder til å bli blandt de 24 beste i landsdelen (Finnmark, Troms, Nordland og Svalbard)
De 24 beste i hver årsklasse går vidre.

Lilja er førsteårs "LÅMØ'er" og må ha på plass øvelsene 50m butterfly, 100m rygg. 100m bryst, 200m medley og 400m fri. Utover det gjelder de samme reglene som for de andre.

Idag har vi terpa mye på ryggøvelsen.. Vårin har 400fri på plass, men mangler de 4 andre (Lilja mangler alle 5)
Og Vårin ønsker faktisk å prøve alle de resteranes LÅMØ øvelsan alt i Tromsø om 2 uker..og det syns æ ho skal få lov tel.

Lilja..der slappe æ litt mere av. Ho har 3 kortare øvelsa og e' nok den som takler det her best av di to.
Men for min egen del..kjenner at det er litt godt "å være igang" igjen etter nån år uten LÅMØ deltakera.

..og vi har 4 stevna å gjøre på...lykke tel med kvalifiseringa jenter :)