Som dæm som kjenner mæ vet..så har æ en vanvittig høydeskrekk. Såpass at den har ødelagt førr mer enn en tur ;) Di siste åran har æ tøyd grænsen (mine grænse) og gjort ting og gådd på tura som egentlig har vært helt utenkelig førr mæ. Garantert nåt av det råaste æ har vært med på va turen til Duksfjortinden ilag med Stål Vidar, Og æ kjenne at nåt har "løsna" ætter den turen. E' antakelig hjærnen min som har tadd skade av førr mye oxygen i form av hyperventilering ;)
Førr nån år sia syntes æ turen over til Gullgammen va helt forferdelig..turen opp fra Veines va rett og slett grusom. Rett opp..bratt..æ hata den turen!
Å når æ kom på toppen og skulle over tel Gullgammen så fikk æ en svimlanes og kvalmanes panikk bare æ kikka mot fjellan på Magerøysund-sida. Va mange hundre meter fra kanten, men hadde en vanvittig frykt førr å ramle ned.
Vanskelig å førrklare..frykten tok over og æ klarte ikke å tenke klart. Trur man må ha høydeskrekk førr å sjønne ka æ snakke om. I alle fall..om nån hadde sagt at æ nån år seinare sku ligge på kanten av di fjellan som stupe ned i fjærsteinan..og faktisk nyte utsikta..da hadd æ nok tadd ganske så panisk tel tåran. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar