mandag 25. november 2013

et stadig tilbakevendende spørsmål..

Kofførr e' du ikke længer træner i svømmeklubben?

Æ har i stor grad ikke ønska å svare..ikke minst fordi det e' dæm som e' mest ute etter sladder som spør.
Så innser æ plutselig at der kommer ut litt "usant" sladder og da føle æ førr å si et par ord uten å gå så nøye inn på detaljer.

Æ kan jo bynne med å plukke en myte i atoma. NÆI...æ spis ikke svømmera tel frokost!!!

Æ har heller ikke et tempraments problem på kanten...men æ har et temprament! Å hadde æ ikke hatt det så kunne æ aldri gjort den jobben som æ har gjort i så mange år.

Æ e' heller ikke sparka og har mange mailer som kildehenvisning for akurat det..for dåkker som ønsker å stikke næsen ennu litt længer dit den ikke høre hjæmme.

Men det æ faktisk har et problem med, e' at der e' voksne i klubben som lægg tel rætte førr mobbing av ongan mine. Og folk som kose sæ når ongan feile i konkurranse. Ka e' det som feile folk????

Æ har åsså problema med trussla og trakkasering..æ like ikke å bli utsatt førr nån av delan...faktisk så blir æ ganske så rødglødanes av sorten. Og DA kan vi begynne å snakke om et tempramentsproblem!

Når æ, som dommer under LÅMØ-nord i Tromsø i år,  blir kritisert førr ikke å diskvalifisere svømmera på stevna. Ikke for at svømmern gjør nåt feil, men for at enkelte har et sånt stort og altoppslukanes ønske om å se at barn av en hovedtrener (i en annen klubb) feile, at man helt mister fokus på ka man egentlig holder på med.

Når æ stadig blir oppringt av voksne folk i klubben som riv svinkjæft og holde hælvete..som peike fingern på feil som æ ikke har vært en del av...da har æ væll rætten tel å bli førrbainna? 
Og som kommer hjæm tel mæ og fortsætte å kjæfte... Æ kan ikke minnes å ha sagt det e' ok å trænge sæ inn i mitt hjæm med en oppførsel og et humør som skræmme ongan mine.

Æ e av typen mænneske som tar imot ris og ros som æ gjør mæ førrtjænt tel. Ikke sole æ mæ i glansen av det andre oppnår, men ber om at rosen rettes mot den som førrtjæne det.
Men..æ står heller ikke å tar imot ris som æ ikke har gjort mæ førrtjænt tel..som æ ikke e' skyld i!

Så tel spørsmålet om kofførr æ har slutta så e svaret ænkelt. Når voksne lægg sæ ut ætter ongan mine og skole og trening blir et ork av den grunn. Da syns hverken æ eller ongan at det e' gøy å holde på lenger.

Og når det e' sagt så føle æ i hvert fiber i kroppen at det her har vært et riktig valg..æ e' ikke som ei spent fjær hele tida og ikke stresse æ rundt som en Irsk setter på ritalin heller.
Æ har det bra...faktisk helt FANTASTISK bra (beklager å måtte skuffe enkelte)

Og til spørsmålet om æ blir å gå vidre og evt opprette sak...det vil tida vise!!!

Avsluttningsvis vil æ bare si at "misunnelse e' den eldste, den sterkeste og den farligste drivkraften et menneske har...den overgår alt"