fredag 18. juni 2010

tenk at det har gådd 15 år..


..siden æ blei mamma for første gang. Sjønne ikke kor tida blei av, føles som om det bare e' nån mnd sia Vendelin så dagens lys.

Tenker ofte på Vendelin som "mitt lille mirakel". Fødselen bynte brutalt i uke 20, og hverken læga eller pleieran trodde at det ville gå bra. Men dryppet virka, og vendelin klamra sæ fast i magen i daga og uker. Første mål var uke 24, sjøl om vi visste at sjansen var liten for at det ville gå bra. Mye her skjedd på 15 år,lega har blitt bedre på å redde premature. Riehemmende drypp og lungemodnings sprøyter var det min diett besto av ;) Ei koselig og sympatisk,litt eldre dama, som æ skulle ønske æ huska navnet på, var innom meg hver dag ætter æ kom til RI-TØ (UNN idag).
forberedte mæ på en flott måte på alt som kunne skje i tida framover. det var vondt,men på samme tid godt.
Uke 24 kom..blei feira..og gikk ;)
Neste mål var uke 25, kom og gikk.
I uke 26 bynte dæm å vurdere å ta vekk dryppet, var ikke blitt noe mere åpning, nåt som va kjæmpebra :) Fikk lov å dusje aleina ;)
I uke 27 blei dryppet fjærna og æ fikk lov å bevæge mæ litt på sykehuset.
Uke 28 fikk æ reise hjæm, og æ visste at Om æ fødte nu så ville ho ha stor sjans for å overleve..det ville helst gå bra. Lægan va rætt og slætt imponert over at æ ikke hadde født.
Reiste fra sykehuset, dro innom to butikka på tur tel flyplassen. Edwis..kjøpte alt æ ville trenge fra fødselen fram til babyen va 2 år. Og så innom HM for å kjøpe babyklær. På tur opp til flyplassen kjente æ at det bynte å morre i magen igjen..men hadde ikke vært hjæmme på 8 uker. ville hjæm!!! Og hadde jo lommen full av riehæmmanes tablætta ;) Når vi landa i Hammerfest vurderte æ å gå av flyet og russle ned til sykehuset, men blei sittanes. Hjæmme i H-våg dro æ rætt ned til bæstemora mi på besøk, rien va virkeli merkbar. Men..bestemor hadde laga stekt laks med rømmesaus..MÅTTE spise før æ turte å si ifra om at fødselen va starta igjen.
Blei sendt tilbake samme dag med ambulansefly. Men va ihvertfall den beste laksen æ hadde spist..ever ;)
Gådd fra 3 til 5 cm åpning, drypp blei satt sjøl om at lægen va overbevist om at NU klarte dæm ikke stoppe fødselen. Men..vi ville det annerledes, og i uke 32 blei vi overflytta til hammerfest sykehus. Dryppet blei fjærna to daga ætter æ kom dit.
Når æ passerte uke 34 fikk æ vite at ingenting ville bli gjort for å stoppe fødselen igjen og at æ nu kunne få reise hjæm. Ætter 14 uke i seng på sykehus..himmelsk!
Men..alt kveld nr 2 etter utskrivelsen va æ telbake, vannet va gådd..nu sku æ bli mamma :))) 1time og 50 minutt tok det før frøkna lå på magen min..førr 15 år sia :)
Nu trudde vi at alt va over, nu skulle vi kose oss hjæmme..men næi. Hjæm å snu igjen. Vendelin va født med åpen duktus,umodne tarma, som sleit med å fordøye mat. Hormonpåvirka gulsot og høyresidig torticollis. Hele første året va vi mer på sykehus enn hjemme. Men ka gjorde vel det? Fikk tilbringe all tid sammen med værdens hærligste lille frøken :)))
Så at æ kalle ho "mitt lille mirakel" e' førr at ho klarte sæ så bra mot alle odds :) og ho fikk læga tel å smile,le og juble lenge før ho blei født :)

Hver bursdag som Vendelin feirer e' spesiell..og æ sætte sånn pris på at æ har ho hær ilag med mæ ;)

Dagen idag skal ho feire ilag med gode vænna..håper at dagen blir akurat så fin som ho har ønska.

Æ ælske dæ lille hjertet mitt <3

Idag skal dagen feires

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar