Tirsdag..va første dagen i ett nytt liv :)
har endelig sedd ei vænninnas sanne ansikt..å det va ikke særli vakkert ;p
Har bestandi vesst at ho slit psykisk, men at det va så ille hadde æ ikke trudd.
Ho har alltid ælska å prate drit bak ryggen på alle de andre vænnan sine,og ikke minst svigerfamilien sin, og æ har aldri trudd at vi gikk klar av sjitpratet hænnes når ho e blandt andre. Men at ho sku dræge det så langt..?
Uansett..den hær gangen e' ho ute av livet våres førr godt...og det gir en kjæmpebefrianes følelse å endeli ha tadd den avgjørelsen.
Har vært så mye tull i mange år,møkke lei drama queen tændænsan hænnes. å dæm har kicka inn kvær gang ho ikke får viljen sin i våres familie...sist dreide det sæ om begravelsen tel mamman min..ingenting skal få være i fred.
Sku tru at når ho har fådd en egen familie å hærse med å prate drit om så sku ho ha fullt opp,men næi!
Å som ei avsluttning..næi,æ klare ikke ønske ho lykke tel vidre i livet,heller tvært imot.
håpe att alt som kan gå tel hælvete faktisk gjør det...hilsen Linda..4 år ;)
Uansett..vi som familie har det så mye bedre nu :) Livet e' atter en gang hærli!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar