fredag 25. februar 2011

E' hjæmme på pærm..




Å ikke e' vi kommen no længre på sykehuset :(
Bortkasta tid og energi så langt.

Onsdagen kom og gikk..kl 15 blei det klart at dæm ikke fikk præssa ho inn på MR den dagen, men det så ut som dæm sku klare å få det tel på torsdagen.
Onsdagen gikk nu unna alikavæll. Litt andre undersøkelsa og mye kos.
Bl.a har dæm ansatt en førskolelærer som hjælpe tel å aktivisere ongan på dagtid..Vårin fikk være med å rødde på "lekelageret". Det syns ho va kjæmpestas. Trur ikke æ lyg vess æ sir ho pussla ihvertfall 20 pusslespill..alle som mangla en brikke eller mer gikk i søppla.

Utover dagen så va alt garnet mitt oppstrikka og æ bynte å føle mæ rimeli desperat.
Vi tok like godt turen tel Europris førr å fylle på med garn og diverse ainna småplukk.
Æ har aldri i mitt liv hækkla..ikke ainna enn kanta på f.eks strikkatæppa..såkalte luftmasker. Utover det har æ aldri lært mæ.

Men gikk på med dødsforakt og handla inn tel ett hækkleprosjækt.
Heidi og Kate tok sæ tia tel å sætte sæ ned å lære mæ, gikk fort å få taket på.
Tænker at kor løst og fast æ hækkle kommer ætter kvært..men æ har nu ihvertfall lært det grunnlægganes.
Blir nok Oldemorstæppa tel dukkevognen først og fræmst mens æ øve..så kan æ je mæ i kast med store tæppa tel bruk både hjæmme og på hytta :)

Natt tel torsdag sov vi lite. Vårin hadde mye ont, va mye våken..og dæm prøvde å lindre smærten ætter bæste evne. Men uten hell.. Hadde så ont av ho Vårin, skulle jedd alt førr å overta smerten førr ho. Førr det e' helt førr jævli å bare stå på sidelinja og ikke kunne gjøre nåt førr å hjælpe.

Torsdags mårran kom en ny læge inn døra, med atter en ortoped og to turnuslæga på slæp..og to pleiera fra avdelinga va åsså på rommet.
Det her va en læge æ aldri har møtt før..og vi kan si det sånn at æ ikke blir å ligge søvnløs om æ ikke møte han flere ganga.
Den andre ortopeden va samme mann som han som opererte ankelen min..ja, opererte den feil sånn at den e' verre enn noensinne. Han kjente mæ tydeligvis igjen og holdt sæ litt i bakgrunnen.

Det første den nye lægen gjorde va å røske tæppet av Vårin og klæmme på kneet så ho pinskreik..førr så å begynne å diskutere med ho om å bøye det. Ongen har ikke klart å bøye kneet på 2 uker og hadde ingen plana om å bynne den her mårran.

Ikke minst så va ho vårin blidd lovd at ingen flere skulle bryte på ho. å ho har kjæmpeproblem med å stole på læga/folk i hvitt fra før av..det her va ikke med på å bygge opp tilliten.

så åpna han kjæften å bynte å snakke i en ovenfra og ned tone. Om onga som så ofte leges av sæ sjøl, og skjeldent får plaga seinare i livet osv..og på samme tid så står æ å ser på lægen somopererte mæ. Førr..nættopp samme holdninga blei æ møtt med førr 30 år sida og æ e ett levanes eksempel på kor galt det går når teorian ikke stæmme. Jo mere lægen snakka, jo mer krympa "min" ortoped sæ..trur det va ganske tydelig ka æ tænkte om talen.

så begynner han å klæmme på kneet igjen og prøver å bøye kneleddet mens han sir tel ho Vårin: "ja, du rope førr at du trur det skal gjøre ont..førr at du e' redd. Men en gang må du begynne å bøye kneet, du kan like godt begynne idag"
På samme tid snur han sæ tel mæ å sir at han personlig trur dæm ikke vil finne nån større skada som ikke vil leges av sæ sjøl på MR. Og han sir det i en tone som sir at han mener at hele MR'en vil være bortkasta.

Æ tar sånn smått tenning å sir tel han at æ vet at onga kan bruke skada førr å få opmerksomhet og at dæm kan være redd førr å belaste en fot eller en arm i redsel for at det skal gjøre vondt. Men ho Vårin våkner hver jævla gang ho bøyer på foten i søvnet..ho roper ut i smerte. Æ har åsså forsøkt å kjenne litt forsiktig på kneet mens ho sover..og ongen roper i søvnet.
Det her har pleieran åsså vært med på å observere.
Greit at onga kan overdrive, men fan ikke i søvnet. Så god e' ho bare ikke!!!

Ongen har ikke klart å bøye kneet på to uker og æ nækte å la ho fortstte å gå på den her måten..med smerter og fylt tel randa med Pinex forte.
Tel svar fikk æ: "kossn kan du vite at ho om ei uka fræm i tid ikke klarer å både bøye kneet og belaste foten?"

da gikk det ei sikkring hos mæ..æ spurte han om han fikk mer betalt i timen førr å være arrogant..før æ førrtællte han førr en arrogant jævel æ syns han va. Og at han ville trænge hjælp av kollega'an førr reprasjon vess han prøvde å ta i ho Vårin en gang tel..nok e' nok!!!
Det e' tross alt en onge..en onge med lægeskrækk fra før..sånn oppføre man sæ bare ikke!!!
Ansiktan tel de 2 turnuslægan va som henta fra en komedie..og "min" ortoped så ut som om han bare hadde venta på det.

..visitten va over m.a.o!!!

Litt ut på formiddagen fikk vi beskjed fra MR om at dæm ikke ville få tid tel å smætte Vårin inn den her dagen heller..at dæm ikke har ledig kapasitet før mandag kl 11.
Da fikk vi tilbud om å reise hjæm på perm..nåt vi sa ja tel.
Å sitte i Hfest i hele helga uten at nåt skal skje det orke vi bare ikke..da e' det like greit å reise hjæm.

E' mildt sagt deili å være hjæmme ijænn..tel tross førr uvær som satte en stopepr for hyttehælg nu i vinterferien. Heldigvis kom vi oss akurat hjæm før dæm stængte næsten hele vestfinnmarka..ikke mange veia som har vært åpen i uværet.

Telbake tel Hfest på mandag..da håpe æ virkeli dæm klare å få tadd MR.
Selvsagt håpe vi at der ikke e' nåt som ikke læge sæ sjøl med litt tid og tålmodighet..men det e' ikke nåt man bare sjanse på..ut fra "magefølelsen" tel en læge..og ihvertfall ikke siden ho har vært innom så mange læga før det som trur motsatt.

blir spennanes og se..så kan vi i det minste krysse fingran førr at dr.usympatisk e' den av lægan som har rætt.

-SO LONG-

1 kommentar:

  1. Det er litt av et møte med helsevesenet dattern din har hatt. Desverre er vist dette et tilbakevendende problem for pasienter med CRPS har jeg skjønt. Det er alt for få leger/helsepersonell som kan noe om denne diagnosen. Jeg har lært meg at spisse albuer i møte med helsevesenet er et alfa omega.
    Kjente meg igjen i mye av det du har skrevet, spesielt følelsen av maktesløsheten ved å stå på sidelinja og ikke kunne lindre smertene til barnet ditt! Vi har sittet oppe mang en natt fordi Lisa (vår datter) har hatt så vondt at hun ikke får sove.
    Jeg tror ikke jeg har felt så mange tårer noen gang som jeg har gjort denne høsten og vinteren, men er det ikke slik at alt blir bra til slutt. Jeg velger å tro det i alle fall!

    Tenker på dere!
    Varme tanker fra
    Lillepersille

    SvarSlett