våkna til sjokkeranes nyheta idag

..tallet på drepte ungdom har iløpet av natta steget til en plass mellom 80 og 90.
Kossn e' det mulig?

Rystanes berettelsa fra de overlevanes går non-stop på nyhetan. Helt umenneskelig det som de her ungsomman har vært utsatt førr. Leser at ei æ gikk på skolen ilag med savner ei ung jenta i nær familie..man får løst tel å gråte. Og på samme tid så priser man sæ lykkelig for at det ikke rammer en sjøl eller noen man kjenner.

Finner informasjon om ungdommen fra Karasjok..alle e' i sikkerhet.

Fortsetter å se på nyhetan og rett og slett bare forsøker å forstå ka som har skjedd.
Kommer over en blogg hvor en av de involverte ungdomman har skrevet hvordan skytedramaet på Utøya opplevdes. En utrolig gripanes berettelse skrevet av en tøff ungdom.

http://prableen.origo.no/-/bulletin/show/672218_helvete-paa-utoeya

Så kom beskjeden vi trudde vi skulle skånes førr...en finnmarks svømmer e' savna.
Ingen har hadd kontakt med han siden i går.
E' ikke en svømmer fra vår klubb, men fra Alta..fra vår krets.
Et kjent fjæs..en ung vakker gutt som alltid har en morsom kommentar på lur..en som har vært med i mange år.

I finnmark e' det litt over 70 000 innbyggera, Norge har mange bya som rommer flere innbyggera enn vårt fylke. Svømmeidretten her i fylket e' liten sammenligna med resten av landet. Vi samarbeider i hele fylket..reiser på turer med felles busser, felles trenings samlinger..felles oppstartsleir i Helsinki hvert år...vi deltar på hverandres stevner.
Det her e' en ungdom som alle trenere i fylket, svømmere og ikke minst en del foreldre og reiseledere etter hvert har blitt kjent med.
En gutt som e' like gammel som vår eldste datter..som har hele livet foran seg.

Vi kan ikke ainna enn å krysse fingran og be om at han MÅ BLI FUNNET i livet. Vi har ikke ungdom å miste..hverken her nord eller ellers i landet.

Det sies at det her e' den værste massakren i fredstid..i Verden. Det burde si alt..men æ har fortsatt problem med å forstå omfanget av det som har hendt.

Men må ta med at æ fikk en varm følelse og en klomp i halsen når æ så 3 generasjona av kongefamilien gå "ubeskytta" blandt folk for å vise sin medfølelse og solidaritet. Som viser at den her terrorhandlinga,som va utført av en så feig person, ikke skal få skremme den Norske befolkning. At nordmenn skal fortsette å leve i frihet og trygghet.
Å vise at den her mannen ikke har lyktes med å skremme!!!

Tankan mine går ikveld til Steinar sin familie, til vænna og kjente..til svømmemiljøet i Alta. Og æ håpe han Steinar har det bra uansett kor han e'.
Det her har rett og slett vært en helt forferdelig dag..som æ håpe får en lykkelig slutt.