torsdag 7. juli 2011

Tur til Valan via Prestevannet..










Mandag va det Vårin sin første aktiv sommer dag..nåt ho virkeli hadde glæda sæ tel...lææænge :)



Og når Vårin dro ut døra va det kun æ å Lilja igjen hjemme. Vi bestæmte oss kjapt førr å ta turen opp Elvedalen og kaaanskje vi sku gå utover tel Prestevannet. Alt før vi bynte på dalen så så vi at den va full av turista..nåt som betydde at han Boris måtte fortsette å gå i bånd.

Sjøl om han e' vældi grei å telbakekalle, så e det ikke min hund..og æ blir litt utrygg i sånne situasjona. Da e' det greit å bare ha båndet på. Varga e' mett i løpetida og måtte pent bli hjæmme..slitsomt å ha ho med på tur ilag med hann hund.


Væll oppe på over elvedalen bestæmte vi oss førr å gå over tel Prestevannet og vekk fra turista. Og med en gang vi kommer så langt bakover at h-våg førrsvinn ut av synet, ja da e' det tomt førr turista å.

SÅ...NU va det klart førr å slæppe han Boris..snur mæ en siste gang førr å sjække at vi e' aleina..og der ser vi den SVÆRE, løse hannen komme mot oss..ingen eier å se. va bare å kobble Boris løs av Lilja sitt belte og over på mitt.
Boris e' en stor setter, men den andre hunden va dobbelt så stor(tippe 65-70kg)..og da føle man sæ litt liten



Heldigvis blei den andre hunden så opptadd med ho lille Husky, som mest sannsynlig lukter heeelt fantastisk godt etter å ha sovet ilag med ho Varga, så han hadde ikke tid tel å bry sæ om han Boris som sto og gjorde sæ tøff..og se der..plutseli va eiern åsså på plass og alt va bare lækkert igjen. ..men vi lot dæm få ett aldri så lite forsprang.




Væll nede ved Prestevannet så tok vi oss en vællførrtjænt pause..skreiv oss i boka på demininga og bare nøyt utsikta utover Nordvågen.

Sola skinte fra skyfri himmel og vi gikk i le førr vinden mesteparten av turen og vi blei enig om å førrlænge turen litt. Vi sku gå vidre tel Oleboksen.

Turen dit gikk kjapt og nu va vi sikker på at vi va aleina. dæm vi hadde foran oss i løypa va alt nede på Valan..så nu kunne æ slæppe han Boris med lætt hjærte ;)at han telbakela ihvertfall 2 mil xtra den siste delen av turen e' æ brennsikker på. Han sprang, han jaga og han bada..vi snakke julaften.

Vi måtte bare stoppe opp å sette å kikke på den "glade mann".

Snur mæ å kikke på ho Husky..der står ho ned hodet nede i myra og græv så myrvatten og gjørma fyk rundt ørstolan..ho MÅILLKOSA sæ ;)


Siden klokka va blidd så mye at det nærma sæ slutten av Thorgeir sin arbeidsdag så blei vi enig om å gå ned tel Valan og få han til å komme å hente oss med bilen istedefor å snu og gå telbake tel h-våg.



Og førr første gang sku vi følge FYSAK løypa ned fra boksen..førr den hadde vi hørt sku være tørr å gå etter. Så feil kunne man ta..vi va like søkkvåt på beinan som om vi hadde fulgt bekken nedover..og løypa går gjennom ei fjellsia som gjorde det vældi vanskeli førr ankel'n. Ikke bare den som e' ødelagt, men også den andre som har vært feilbelasta nån år nu. Så den her løypa blir vi ikke å gå flere ganga,vi blir å gå der vi alltid har gådd..og helt ærlig så e' det nu mye finare å gå gjennom et område med vann, bækka og masse dyreliv.. enn å skulle sikte sæ inn på beredskapsveien tel flyplassen.




Men for all del..æ å ho Lilja og hundan har hadd en kjæmpeflott tur..vi har storkosa oss. Hundan va totalt utslitt og han Boris søkkevåt ætter mang et bad på turen.

Livet e' bra hærlig <3

-SO LONG-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar