Retur fra hytta i sterk storm..

Ja..da vi sto opp om mårran så va det bynt å blåse betydelig mer enn kvelden før..men det va jo som førrventa ut fra værmeldinga det ;)
Ætter frokost så sku vi ut å leke litt og vi sku hente vann på isen..da va det pinadø nådd å øke på litt tel ;)

Satt å kikka ut vinduet på all den deilige sneen som vi hadde fådd imens at æ drakk en kopp rykanes færsk kaffe. La mærke tel alle sporan fra leken i sneen dagen før..va liksom sånn "glad-sne".
Reise mæ å gjør et par småting før æ atter en gang sætt mæ å kikke ut vinduet..og oppdage tel min førrskrækkelse at det ikke længer e' et spor å se.. vækk iløpet av 10-15minutt.
Næste gang æ kikke ut..da e' pinadø ikke bare sporan, men åsså sneen vækk.
Ok..på tide å rope inn ongan..dettan va bynt å bli ufint!

Ringer ned tel gubben som kan melde om nydelig vintervær hjæmme..en 20min kjøretur fra hytta..men..vi e' stanhaftig og VIL hentes så snart som mulig.
Æ bynne å gjøre klart..pakker ned baggasje og mat og skal ned å hente vann på isen. Det sku vise sæ å bli lættare sagt enn gjort.
Va litt sørpa oppå isen kvelden før..sørpa under den nye snøen..nåt som resulterte i at isborret sto bom fast. Ætter ei evighet med forsøk og telhøranes glosa så va det bare å ta turen inn førr å hente øksa.
..å det va jo akurat den som vi IKKE fant :/

Tok laus og prøvde oss med en hammer..og joda, tel slutt så fikk vi håll på isen..åsså omtalt som "hælvetesmakta" ;)
20l vann tok si tid å fylle..førr nu va vinden såpass at to onga måtte tel førr å holde vannkannen..mens æ plagdes med å få den "vannrætte" vannstrålen ned i vannkannen.
Når vi kom inn i hytta så fant vi såklart øksa igjen..men førr all del..isen hadde jo nådd å fryse igjen tel neste runde med vann så vi fikk nu brukt den å ;)

Hundan va ute i 2-3 minutt å tømte blæren..dæm så ut som den avskyelige snømannen når dæm kom inn døra igjen.
Han Dios..han gikk kun på nederste trappetrinn..gjorde sitt og smatt inn igjen som ett vått sæpestøkke..
Nu bynte æ nu å bli sånn passe fyrt på han som sku hente oss..kor lang tid kan det ta å kjøre opp liksom..???
Kikker opp mot veien og der ser æ 3-4 bussa suse førrbi..med en plog i tet..kolonnekjøring :/
I næste øyeblikk så ringe gubben..han står fast i Skarsvågrevva..en buss står på tværra..null sikt, så ingen tørr å forsøke å kjøre forbi.
I ættertid sku det vise sæ å være klokt..for når brøytemannskapet kommer til så måtte dæm la bussen stå og fræse vei rundt den..på det tidspunktet va det kun to toillinga igjen som absolutt skulle førrbi..resten va snudd.

Tel slutt får vi øye på bilen og vi får på oss utetøy og rasker sammen det siste mens vi venter på at Thorgeir skal komme bort til hytta for å hjælpe oss telbake til bilen.
Æ ser han tok en tur bortom borret i isen..antakelig mens han lire fra sæ nån saftige glosa om udugelige kvinnfolk. Men åsså han Josefsen må gi tapt og la borret stå ;)

Alt klart førr retur..baggasjen i pulken og ongan klædd førr polekspedisjon.
DÆ-VE-LEN førr en vind..og værre sku det bli.
Den turen som normalt tar 10minutt med full oppakkning tok 1 time.
Største utfordringa va å holde rede på ongan å holde dæm fast (les..holde dæm nede..førr det einaste som kunne gjøres va å lægge dæm i bakken sånn at vinden ikke fikk kasta dæm i di værste rossen).
Pulken fikk sæ en seiltur og en del av oppakkninga førrsvant..men ka farsken, så længe vi hadde alle ongan så måtte nu bare ræsten seile sin egen sjø.

Huskyan våres som ligg ute hele året og i all slags vær..dæm trivdes ikke dæm heller og gjorde ALT førr å komme løs. Nåt ho Varga åsså klarte i et xtra kaotisk sekund. Umuli å telbakekalle..og trøsta fikk være at ho e' nu en husky og næppe vil fryse ihjæl på fjellet..men man vil jo ikke ha en hund på rømmen i sånt vær uansett kor værhard den e'.

Så va det han Dios da..terriern ho Vega ælske å ha med sæ på tur. Han va ikke no fan av familien Josefsen den her dagen.
Æ trur han har læst sæ opp på fjellvettreglan.."ikke førr seint å snu"..neida..han prøvde hele tia på det. Han ville telbake tel hytta..og dit ville ikke vi!

"Grav dæ ned i tide" ..og utide. Kvær gang vi stoppa, og det va ikke sjeldent vi gjorde det, så fant han sæ en sneflækk og grave sæ ned i.
Æ har ikke tall på kor mange gang æ lå med ræva i været å gravde han opp igjen.

Når vi nærma oss toppen..og med det nærma oss veien, så va vinden så jævli sterk at vi tidvis krøyp på alle 4..både store og små.
Æ blei ligganes litt bak med Tiril som sleit med pusten og grevlingen, mens Thorgeir kjæmpa sæ att og fram mellom onga og bil..en og en trygt inn i bilen. Vega høre æ blei pælma inn gjennom bakluka og over sæteryggen..men ALT førr å komme i le'.
Den følelsen når siste onge, altså ho Tiril, satt trygt inne i bilen..den va ubeskrivelig deilig!
Thorgeir sloss med det som va igjen på pulken, mens at æ tok fatt på di siste 15-20 meteran bort til bilen..dæm tok ei hel lita evighet. Hele tida økte vinden på og vi blei mer og mer bekymra førr å bli ståanes på fjellet. Vi hadde ikke så lyst til å måtte returnere til hytta..og vi va usikker på om maten å va tatt av vinden. Ikke en kjekk følelse når 3 av 6 i følget e'diabetikera.
Mens æ tar fatt på di siste meteran fræm tel bilen..i en halvmeter med løssne..og et snefokk uten sidestøkke..på alle 4 (førr like ved bilen lå vesst all sneen vi hadde mesta ved hytta) mens æ førr n'te gang prøver å græve han Dios opp av sneskavla..ja, da kjøre det likesågodt ei kolonna med bussa med turista førrbi. Æ trur dæm har fådd sæ en væropplevelse dæm vil huske længe.

Alle i bilen..og vi kommer oss på hjul ætter kolonna...vi va litt usikker på om dæm i det hele tatt hadde sedd oss.
vældi vekslanes med sikt..men ætter ei stund tar vi di andre igjen.. *jippi*
...men..bussen i revva va ennu ikke trukket opp på veien..og bussan i kolonna, foran oss, kom ikke førrbi. Så da va det bare å vente..å vente..å vente.
En time seinare e' vi endelig i bevægelse igjen.
Det fyk tætt..vi har god sikt det ene øyeblikket, skimte et baklys det næste, så ingenting..telbake tel full sikt, null sikt..alt iløpet av sekunda. Bang..dær sto vi..å vi sto ikke på veien..ser kolonna kjøre førrbi..igjen ;) (vi fulgte det vi mente va det høyre baklyset på bilen foran..å det sku vise sæ å være det venstre ;)
Men vi får hjælp og blir trokke på veien iløpet av minutta og kan atter en gang starte på hjæmturen...bommen ved Kamøyvær, skiltet til Skipsfjord...endelig nede!!!
*JIPPI*
Mine jenter har vært ute i uvær før og kunne flire av det når vi satt trygt i bilen og ansiktan va tint såpass at det lot sæ gjøre..mens at venninna til Vårin ikke syns det va like greit.
Og han Dios va nok i hundehimmelen når han kom hjæm tel eiarn.
Førr siste gangen æ grov han opp så va han pinne stiv..han rikka ikke på nåt. Va som om rigor mortis hadde tadd han ;)

Nu ska det sies at hadde det ikke vært førr at æ va aleina med 5 mindre onga på fjellet og at 2 av dæm har dia..så hadde vi aldri i livet lagt ut på returen, men blidd tel været va spakna.
Men det føltes ikke trygt å bli, ikke minst siden Lilja har logge høyt den siste tida. Ketonforgiftning e' ikke nåt man vil ha når man e' værfast på fjellet. Å æ vet å av erfaring at dæm pleie å gå lavt når bs først går ned. Insulinsjokk e' væl det vi frykte mer enn ketonforgiftning.
Så..det va ubeskrivelig godt å være nede igjen ætter vår ville ferd i uværet :)

Ikke så længe ætter ga dæm opp kolonnan og stengte veien..åsså fra storbukt og ut tel Kamøyvær

1 1/2 døgn seinare hadde vinden spakna såpass at veien va åpna..været i hvg så bra ut.
vi hiv oss i bilen med varme klær og hodelykter for å kjøre opp å leite ætter ræten av oppakkninga..men ætter en kort sveiptur i området må vi gi tapt og starte på returen mens veien ennu e' åpen. tidvis null sikt..mye vind..og brøyteplogen ligg å puste oss i nakken.

Men..på onsdag e' det opphold og vi kjøre opp mens vi ennu har lys.
Ingen tegn tel tingan våres.
Men..kommer tel å tenke på kossen vinden går i området..kor det blåse som værst..og kor vi pleier å finne le'.
Bestæmte mæ førr å gå nedover på ælva ned mot det neste vannet i Duksfjorden..og på veien ned får vi øye på nåt svart som stikk opp av ei snøfond..det va pinadø bagen våres. Va flott å finne den, lå utstyr førr ca 10 000.- i den. Ganske kjipt å miste den.
Men bagen på ryggen så sa vi oss førrnøyd..resten av det vi mista va det ikke så farlig med.

så..nu e' bagen hjæmme og tint..og strax klar tel å pakkes tel ny tur ;)

..og bare vi får borret opp av isen så kan vi væll si oss færdi med den her turen åsså ;)

-SO LONG-