fredag 5. november 2010

Fra det ene tel det andre..




Hjæmme fra sykehuset med Vendelin i går..og nu så spøker det for ho Vega. Vi får ikke ned blodsukkeret...var ikke mulig å måle i natt, og idag har ho ikke vært under 17.
Har bytta ut insulinen, uten effekt.
Men så langt har ho ikke begynt å skille ut ketoner, noe som er bra :)

Men det e' alltid en fortvila situasjon når æ ikke klarer å regulere blodsukkeret. E' redd for at hvis æ bare fortsetter å pøse på med insulin så ender vi opp med insulinsjokk. Insulinsjokk liker vi ikke!!!

Føle mæ "matt"..nåt sir mæ at vi e' inne i en periode hvor alt som kan gå galt, går galt..igjen ;(

Venter på å få snakke med vakthavende lege, og æ blir å møte opp med høye knæløft og lave springskalla hvis vi atter en gang blir møtt med: Vi kjenner ikke tel Vega sin diabetes og føler at vi ikke vet hva vi skal gjøre. Vi anbefaler at dåkker kontakter barneavdelinga!" ...som ligg over 20mil unna.

Her snakker vi ansvarsfraskrivelse..e' det virkelig ikke meninga man skal få hjelp der vi bor??? Ka om fastlægen vår tok fatt i saken og skaffa sæ den infoen han trenger for å føle sæ sikker i behandlinga av døttrene våre?

OOOOH, lykke :)))
Har snakka med legen, en turnus lege..som faktisk gjør en innsats for å hjelpe oss :))) nu e' æ spent :))


Oppdatering: Fra legen ringte telbake så gikk det rimelig kjapt i svingan..legebesøk, hjem å pakke..og så sendt på sykehuset..
Der gikk det slag i slag, akurat som forventa.
Blodsukkeret gikk gradvis ned, men var fortsatt høyt. La sæ på natta på 16, en pleier kom og ga ho 4 IE til..og 1.5 tima seinare va æ nådd å sovne og våkna tel fullt læven på rommet. Da va ho Vega ramla med på 1.2..insulinsjokk! Ongen va vanskeli å få kontakt med sjøl om ho va lættvækt fra søvnen. Vi styrte en del før ho begynte å samarbeide.
Lørdags kveld va det klart førr oss å reise hjæm.
Fortsatt ikke fått no svar på hvorfor det blei som det ble..og det e' litt frustreranes. Man vil jo som foreldre vite, ikke minst for å vite hvordan man evt avverger liknende situasjoner i framtida.
Men det viktigste e' væll at ho nu e' i fin form og vi føler vi har alt under kontroll igjen :)

-SO LONG-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar