Med fare for å gjenta meg selv..

Den som deler ut goder og møkk, bruker spade og fan ikke spreder! (det her var min gode venninne, Randi, sine ord da Vega fikk diabetes i november i fjor..8mnd etter storesøster Lilja.
Idag begynte dagen litt annerledes. Våkan av lyder fra Tiril som sov sammen med meg. sjønnte fort at ho var i ferd med å kaste opp og vi kom oss inn på badet i full fart..var ikke snakk om oppkast med litt gulping av magesyre...da gjorde Tiril det uvanlige..ho gikk i seng igjen og la seg til å sove. har aldri hendt før på hennes snart 5 leveår..men deili var det nu uansett ;)

Etter en time sto vi opp, Vega sov ennå..og tiril spiste ei halv skive brød.40-50 minutta seinare kom Vega ned og det var klart for blodsukkermålinger og Insulin. Tiril ville plutselig måle seg, noe jeg synes er helt greit.
Trodde ikke mine egne øyne når ho målte seg til 2.0..målte ho en gang jeg og, før jeg tok i bruk ett annet aparat som viste samme resultat... å ha 2 i blodsukker når man ikke har diabetes er ikke direkte vanlig.

Ville vært løgn å si jeg ikke blei stressa, men kontakta mannen til venninna mi, Fred-som jobber på ambulansen, og fikk stilt litt spørsmål..og følte meg roligere.
Tiril ble etter hvert veldig slapp og jeg bestemte meg for å kontakte dia-sykepl som vi har tett kontakt med i det daglige. Ho var så usikker og kontaktet barnelegen..som igjen ringte oss.

Vi blei enig om å måle b.s med jevne mellomrom og tiril fikk time i Hft neste onsdag, da skal de sjekke om noe er i veien med bukspyttkjertelen hennes.

I mellomtida fikk tiril i seg litt mat, og ved neste måling viste det 12.6. Fikk ikke tak i barnelegen igjen som hadde pasienter,så da blei det kommunelegen. Opp å testes, bs på 13.9 på labraoriet...og negativ crp (for høy crp kan påvirke blodsukkeret)
Men siden blodsukkeret ikke er over 15 er det ikke så mye som kan gjøres nå..annet enn å vente. Vente å se om det går ned av seg selv og normaliserer seg..eller at det stiger i dagene som kommer. som mamma synes jeg det er en fortvilet situasjon å være i..for jeg vil ha svar NÅ!!!
Men jeg vet at ingen kan gi meg de svarene ennå.
Vi klamrer oss til håpet om at bs er påvirka av "oppkastet" i mårrest..at det vil gå bra.

Er vanskelig å forestille seg hvordan livet som evt mamma til 3 diabetikere + å være type 3 diabetiker selv (dvs å være gift med en diabetiker ;) vil bli. Syens det er tøft sånn som det er idag, føler ikke at jeg klarer med en til. Men vet jo av erfaring at det vil gå seg til..

Men..ingen sorger på forskudd..her krysses alt som krysses kan for at det IKKE er diabetes :)

-SO LONG-