mange flotte turer til Vestfjorden i sommer

I sommer har vi vært på utrulig mange tura. 
Vestfjorden e' en av de plassan vi besøkte flere ganga...også med telt og soveposa.
Vestfjorden med den vakre naturen, rækvedfjæra, gammetufter og minner fra steinalderen e' ei pærla.

Man behøver ikke å bekymre sæ for å bli fri for ved di første månedene.
...og ongan ælske å leite rundt i fjæra ætter små og store skatter.

Vega fant det her sopelimet som ho Vårin prøveflyr.

At ho Vega fant det her i fjæra..like ved et stort utbrent bål...væll, man trenger ikke være mensa-medlem for å forstå at det var et ekte sopelim ho fant. Heksa e' brent og soplimen klarte sæ.
Vega e' ihvertfall overbevist ;)

Et helt lite apotek fant vi åsså her nede..

Vestfjorden e' helt fantastisk i sol og vindstilla...mange flere burde ta turen. vakkert og kun 10-15min gange fra veien.

Ikke alle dagan hadde like fint vær. Men så lenge man har det moro og er i koselig selskap så er 90% av turen i boks.
Den her kvelden sto grilling på planen. Vi hadde med telt til overnatting og masse god mat.

Selv om tåka lå tykt så var det vindstille..og bålet ga den varmen vi trengte.

Ikke mulig å kjede seg her nede.

Og mye intressant historie er å lære om stedet. En gammel gammetufte vitner om om bosettning i sommerhalvåret. Onkelen til Nils som driver souvernirbutikken ved rundvannet, 20 minutter fra Vestfjorden, bodde her nede mens reinen var på sommerbeite på øya. 
For en fantastisk plass å bo :)

Etter mange timer med båling, grilling, skattejakt og fisking var det på tide å ta kveld i trollske Vestfjorden...laaaangt over midnatt.
Sjøl var æ veldig kald ætter mange timer i tåka..tøyet blir jo fuktig av lufta og det kan bli ganske så rått etter hvert. Men det er vi jo vant med så ullundertøy var med til store og små.
Sjøl hadde æ pakka med den hele "Sala Palmer" ulldressen fra Aklima...her sku ingen fryse ;)

kl 04.30 våkner vi av vingeslagan fra ei ørn over teltet...lyden var bare helt RÅ!!!
Sånn at man helt ville holde hendene beskyttende opp over hodet...sånn "just in case"
Så kjenner æ det...været e' blitt akurat så bra som det meldte. Tåka e' borte...ikke ett vindpust, sola skinner fra skyfri himmel og graderstokken viser 23 grader (oh yeah...vi sjækka på nætt ;)

Der lå æ...som en dehydrert polarhund i ørkenen...ikke bare hadde æ pakka den GODE ulldressen med mæ i tåka...men æ hadde sikra mæ den bæste soveposen å...den vi gjerne bruker på vinteren og har en komfort temp på minus sida.

Om nån så oss så gikk dæm nok ut fra at klærne mine hadde tadd fyr...hær va det bare å komme sæ ut av teltet..få gådd av sæ klærne å skynte sæ ned tel bekken like ved teltet mens æ førrbainnte min egen dumskap.
Gubben og ongan hadde heldigvis brukt vett og førrstand litt mer flittig enn mæ dagen før.

Når vi no alt va oppe og tempraturen bynte å normalisere sæ i kropp og hode så kunne vi ta oss tia tel å russle i et område vi ikke har vært i før...faktisk!
Vi fulgte Vestfjorden utover mot Støvelnesset hvor vi så gikk vidre over til Mefjorden.
Vi har aldri før vært på den her sida av Mefjorden før....men svært ofte på den andre sia. Va veldig annerledes å se Kirkeporten fra den her sida..se folk komme og gå...noen satte sæ på bærgan nede ved havet...spesiellt :)

Mefjordhytta har vi heller aldri sedd fra den her kanten.

Vi brukte lang og god tid...hele veien blei vi fulgt av en Heilo som hompa rundt i fjellet og "ropte": Hei her e' æ...å bare kom å ta mæ ;)
Huskyan va steine toillat ætter den lille krabaten...men æ og Vårin sjønnte at vi va i nærheta av ett rede. Så vi tok men ho Varga og gikk en liten omvei førr å komme rundt heiloen.

Plutselig skvatt den her reinen opp foran oss fra ingensteds og holdt på å skræmme vannet utav oss. Sjøl ho Varga trængte et øyeblikk på å komme tel hæktan igjen før ho atter en gang hang ytterst i strikken mens ho luftnappa ætter reinsdyret.

...å trur du ikke at reinsdyret i løpet av sin ville ferd vækk fra oss kom så nært inn på heiloredet at det plutselig sprang 3 kjæmpeførrvirra heilo onga rundt i gresset.
Jentan tok fast to av dæm som pent måtte finne sæ i å stifte nærmare bekjentskap med familien Tuv Josefsen.

Æ ælske heiloen...den triste sangen og de hoppanes bevægelsan.
Jentan syns det va stort å få holde en :)

Helt ytterst ute i vestfjorden ligger hornvika, nordkappklippen og det majestetiske nordkapphornet..

På turen telbake tel "sigøynerleira" våres så fikk vi tadd "botn av Vestfjorden" i nærmare øyesyn...e' ikke rart at vi trives så godt som vi gjør her nede.
Her kommer vi tel å sætte opp teltet mange ganga i fræmtida..på samme tid som æ ønske å lære masse om historia tel plassen.

Tiril Og Husky russler i et behagelig tempo...alt for varmt til at noen av dæm har inne turboen.
En helt fantastisk dag for både telting (ok...det kunne vært litt kaldare i været) og for å utforske området rundt..

Sjøl ho Husky som ellers stresse på tur, fant roen her nede...væll..kan jo være ho fant Valium blandt alle apotek remedian vi fant i fjæra...det vites ikke. Men vi vælge nu å tru at ho fant roen førr at ho trivdes.

Avslutte den her turen med et bilde av ho Tiril og ho Husky...2 av mine favoritt turkompisa.

Vi har ennu ikke vært nede i Vestfjorden på vinteren...men i år blir vi garantert å ta turen ned på ski :)




                                                                -SO LONG-