tur tel Austerbotn

 På lørdagen bestæmte vi oss førr å ta ongan med ned Vannfjordskaret og ned tel Austerbotn nede i Vannfjorden..å så gjorde vi ;)

 Nydeli turvær og for første gang på nån daga så regna det ikke..og det va heller ikke mye vind..perfekt.
Vi fulgte skaret og elva nedover og vi har underveis sedd oss ut kulpa vi vil telbake tel med fiskestanga i sekken.
Ænkelte plassa va det ganske vrient å komme ned..mye steinrøys..som va våt og glatt av mange daga med regn..løse massa som bare førrsvant når vi trødde på dæm.
Elva va "stor" pga regnet og vi følte hele tida at vi skulle vært på den andre sia. Hadde det vært en tur i juli ætter daga med solskinn så hadde det garantert vært nåt ainna.

Steina man normalt kan gå over på va under vann og hundan fikk sæ en og ainna seiltur nedover ælva når dæm mesta fotfæste.
Men vi kom oss no ned..

Hundan måillkosa sæ på turen..dæm bada og lekte og lekesloss og løp som gal..va som å ha med valpa på tur.

Væll nede så kasta jentan sæ i lekinga...dæm syns det e kjæmpespennanes med alt som ræk i land i fjærsteinan.
Før vi visste ordet av det så va dagen gådd og vi måtte tenke på å komme oss opp tel bilen før dagslyset førrsvant.

Det e' bra fint her nede

Turen opp..
Vet ikke ka det va som skjedde men æ følte mæ syretung i beinan næsten med det samme vi begynte å gå.. så når vi starta på stigninga så va æ ikke sein om å telbakekalle hundan og spenne dæm foran mæ...fortsatt va det tungt

Og akurat som på turen ned så va vi konstant på feil sia av ælva. Æ står igjen med en følelse av å ha stådd tel knes i vann under hele turen..førrfriskanes va det no ihvertfall :) Og sjøl ho Varga så ut tel å kose sæ i vannet :)

Jentan gikk som nån helta..man så at dæm va sliten,lei og våt..men ingen klaga. Dæm brøyt opp i mindre gruppe førr å unngå konflikta..æ undres over kofførr æ plutselig befant mæ aleina med hundan..? *flire godt her*
Æ va tung..varm,våt og grinat..
Driiiitsur på gubben som ikke hadde snakka mæ tel vett før vi tok laus på turen..han burde jo vite bedre???
Kossn gubben hadde det kunne det ikke falle mæ inn å spørre om..han kunne takke sæ sjøl han..atter en gang..:han burde førrtællt mæ førr en dårli ide det va ;) ...og æ kunne ikke ta sjansen på å høre at han åsså sleit og muligens ville ha en hund.
På et punkt fant æ han helt ubrukelig..tænk at han ikke kunne få den hælvetes ælva tel å holde kjæft..!!!?!!!
Nu kan æ flire av mæ sjøl..men der og da va familien min på tur med Linda 4år.

Hadde såklart ikke vært en fullverdig tur om ikke nån bada ufrivillig.
Den her gangen va det ho Vega som så rødt pga litt knuffing i fjærsteinan og kasta ho Tiril på havet..før æ rakk å reagere sto ho Tiril tel livet i havet..
Vega va kanskje ikke like førrnøyd når ho måtte bytte klær med ho Tiril og plutselig va den som måtte gå våt opp tel Vannfjordvannan..

Å komme opp tel veien og kunne sætte sæ inn i bilen..fanhælvetestastisk!
Hundan fikk atter en gang springe løs når vi va over den værste motbakken..at dæm åsså va lei kom tydelig fræm når dæm lå klistra bak bilen og skreik førr å slæppe inn ;)

Nu e' turen kommen litt på avstand og kroppen føles ikke længer som æ har drokke tungtvann..så nu kan æ se telbake og flire av den..og faktisk kjenne på at vi hadde en nydelig tur i helt fantastisk høstvær.

En tur tel Austerbotn e' nåt æ anbefale alle å ta..det e' fantastisk flott der nede.
...men gå no når ælva e' lita og underlaget ikke e' så glatt.

Vi har planlagt ny tur tel neste sommer..når sola skinner fra skyfri himmel og vi kan bruke all den tida vi ønsker der nede..vi glæde oss!

                                                                      -SO LONG-