Den her turen hadde jentan virkelig glæda sæ tel..og det kan æ forstå, for vi voksne synes også at det e' kjæmpeskøy å fly drage.
Turen planla vi tidlig i år på et møte..og vi kom fram til at det ikke ville finnes en bedre plass enn Nordkapp platået..for der blåser det jo ALLTID!!!
Alt i går kveld begynte det å se litt mørkt ut for turen...solskinn og blikkstille hav. Sjækka værmeldinga...+8 grader og flau vind..1 m/s. E' det muli???
Og jada..ætter over 30 år på 71' nord så har æ lært mæ å ikke stole på ainna værmelding enn den æ ser ut vinduet...men trur du f*n ikke det slo tel. Ka e' egentlig sannsynligheta førr det?? ;)
Tel og med Tåka va trofast på plass på Nordkapp..mens vinden va på vift en ainna plass. Antakelig den einaste dagen iløpet av et helt år vi virkeli ønska oss nån freidige vindkast. Kan ikke ainna enn å flire.
Men dragan va små og lætt og jentan fikk dæm i lufta korte tura. Den "store drageflyginga" fikk dæm ikke tel idag..men alle 5 hadde no draga i lufta før vi kjørte ned igjen.
Og så længe jentan e' førrnøyd, så e vi førrnøyd :)
16 onga totalt møtte opp..det e' ikke dårli det. Rica va med på det her og stillte med nystekte vaffle inne på Nordkapphallen og alle ongan fikk et "dragedagen" diplom.
Overraskelsen va stor!!!
Ingen tvil om at alle kosa sæ..små som store :) Og jentan e' vældi klar førr å ta turen telbake førr å fly draga..i litt mere vind og kanskje vi tar med litt større draga.
-SO LONG-
Hei igjen!
SvarSlettTakk for koselig kommentar inne på bloggen min.
Jeg må også takke for at du har skrevet om datteren din og hennes CRPS. Man føler seg så uendelig alene, og det er ofte en "kronglete" vei å gå. Da er det godt å ha andre å diskutere litt med :-)
Jeg har kontakt med to andre mammaer også som har jenter som har fått denne diagnosen da deres døtre var på omtrent samme alder som våre. Jeg ser det at alle våre historier har utrolig mange likhetstrekk. Det er tydelig at dette er en diagnose som er lett å misforstå både for helsevesenet og de andre rundt disse barna, og som igjen fører til en rekke uheldige møter, kommentarer og behandlinger.
Jeg må si atter en gang at jeg er utrolig glad på Vårin og deres vegne at hun fikk hjelp så fort. For Lisa sin del blir nok vegen mye lenger, men vi gir oss ikke før hun kan løpe, danse og hoppe rundt igjen.
Du skrev i meldingen til meg på facebook at du hadde funnet ut at det er avgjørende å komme igang med behanling raskt, men avgjørende for hva?... Med det menes at det er avgjørende hvor raskt man blir frisk. Som jeg skrev i meldingen tilbake til deg, at man må beregne minst like lang tid med behandling for å bli frisk som man har vært syk uten behandling.
Et godt tips hvis hun fremdeles er litt plaget er å kopiere opp informasjon om CRPS å dele ut til fastlegen, lærer, helsesøster og andre som er i kontakt med henne. Du kan også be legen hennes om å ringe til feks Rikshospitalet for å få litt informasjon ang. denne diagnosen. De har en stor tverrfaglig gruppe som står klar til å ta imot disse barna.
Fantastisk mye flotte bilder du har inne på bloggen din sammen med fine innlegg. Gøy å sitte å lese å se på bildene. Jammen er dere en aktiv familie.
Ønsker deg en fortsatt fin ettermiddag og kveld!
Vennlig hilsen
Grethe