Da va svaran kommen...

Under visitten på torsdagsmårran fikk vi svar.. E' nok diabetes ho Vega Linnea har fådd ;(
Har i det længste klamra oss tl håpet om at blodsukkeret va høyt pga infeksjon i kroppen.
Men..må også si at det va godt å få avklart ka det va!

Nu vet vi ka som ligg foran oss..Vega får den hjælpa ho træng og ho vil ikke mærke så mye tel dia'en på sikt.

Insulin drypp blei satt førr å kartlægge insulinbehovet tel Vega. Vet av erfaring at det vil bli vanskeli og regulere første tida siden Kroppen tel Vega ikke e' slutta å produsere insulin ennu...og den vil produsere ujevnt..nån daga mye,andre daga lite og ingenting. Men det åsså vil gå sæ tel :)

Vega har helt ifra første blodsukker måling hjæmme i Honningsvåg ønska å få lov tel å måle sjøl. Ho både stikk sæ sjøl i fingeren og måler blodsukkeret sjøl.

Kjenner at æ får tåra i øyan og blir varm i hjertet når æ ser på ho. E' så utruli stolt over den fantastisk flinke 4 åringen min <3


Gjør alt sjøl... nåt sir mæ at ho Vega kommer tel å være tidlig uten med å sette sprøyten sine sjøl åsså.


Har hadd kontakt med dæm hjæmme. Dær ligg alle utenom Thorgeir og spyr. Å sånt blir det problema av :(
Lilja klare ikke holde nåt nede, blodsukkeret synker..blei litt stress når ho va nede på 3 og Thorgeir ikke klarte å få det opp.
Lilja blei først lagt inn på sykestua, pappa passa ræsten av ongan hjæmme hos oss.
Va mye att og fræm, men tel slutt kontakta lægen barneavdelinga og det blei avgjort at Lilja skulle sendes inn tel oss på b.avd med ambulansen. Har ei helt fantastisk vænninna, ho Mari Iren, som tilbød sæ å følge med ho Lilja tel sykehuset. Æ blir helr rørt av sånne mænneska...som ikke bare "grabber" tel sæ av alt andre kan jøre førr dæm, men som vællvillig hjælper andre som e' i en vanskelig situasjon. Vi snakke ikke en liten "filletjæneste" hær..ho Mari reiste 40 mil tur/retur med mitt barn førr at Thorgeir skulle få være hjæmme og pleie de 3 andre sjuklingan...og ikke minst så va ikke Mari telbake i Honningsvåg før halv 3 på natta, og ho har sjøl en liten sønn og ta vare på. Sånt står det respekt av!!!

(Ho Mari og jentan, fikk litt tid tel prat mens ambulansen blei vaska..å sånt e' godt når man e' borte hjæmmefra ;)

Turen inn tel sykehuset gikk bra..Lilja va som alltid smilanes og positiv :) men ho fortsætta å kaste opp. Vakthavende læge på sykehuset va opptadd i natt..det varte og det rakk. Tel slutt så tok sykepleieren en avgjørelse og ringte barnelægen og fikk han på jobb ;)
Da bynte ting å skje. Prøva blei tadd, og drypp blei satt. Lilja kasta fremdeles opp ætter ho kom hit, men blodsukkeret va betrygganes mye høyare. stiger jo naturlig når ho kutter ut insulinen.
Vega derimot..syntes så absolutt ikke det va no stas å få ho Lilja hit!! Vega va sur og tværr..og æ kan jo førrstå ho. Ikke greit å ijænn måtte dele oppmerksomheta.. Men det går sæ nok tel som alt ainna ;)
Pga at Lilja kom inn tel oss så måtte vi bytte rom..rommet vi hadde va alt førr lite tel 3 sænger. Så nu bor vi på 4 manns rom heeelt aleina..og dusj har vi åsså på rommet *jippi*
Blir nok en spennanes dag i mårra :)