de siste dagan på barneavdelinga..

Søndagen slapp vi endelig ut av isolatet.. E' væll unødvendig å komentere at jentan syntes det va som å komme tel himmelen ;)
-Måtte atter en gang bytte rom, men det va verdt det ;)
Vega setter fortsatt insulinen sin sjøl...ho e' kjæmpedyktig, ho imponerer alle på barneavdelinga.
Men, det e' jo positivt at ho vil prøve sjøl..kommer snart nok tel den dagen ho ikke vil stikke sjøl. Been there, done that..å e' ennu dær med ho Lilja.
Jentan har fått løpe og lekt hele dagen, og det har dæm åsså benytta sæ av tel fulle ;)

Mandagen blei det bestemt at ho Lilja va helt frisk ijænn, blodsukkeret under kontroll..og klar for utskrivning.
Men..kossn sku vi løse den?
Pappan låst hjemme med ongan, æ fastlåst på sykehuset..? Joda..Solveig årna fly tel ho Lilja med en pleier som følge. Det synes æ va ei fantastisk flott løsning..damen på b.avd e BÆST!!!
Æ å Vega dro på bytur..kosa oss litt aleina ijænn. Vega ramla selvfølgelig over en mann som sto å solgte ferske reker..å det ville ho så klart ha ;) sku da bare mangle ;)
På ættermiddagen va vi nede i svømmehallen kor Hammerfest svømmeklubb arrangerte svømmecup. Vega måillkosa sæ i vannet i over 2 tima i strekk :) Va kjæmpearti å se på :)
Telbake på sykehuset så kosa vi oss med færske ræker og brød..må kunne betegnes som ett herremåltid.
Så.. på kvelden kom telefonen æ så absolutt ikke ville ha. Thorgeir hadde fått føling i bilen..va bevisstløs da dæm fant han. blei henta av ambulansen og kjørt opp på akutten. Heldigvis e' jo ho Vendelin stor nok tel å ta vare på søstren nån tima, men det gir en grusom følelse å være 20 mil unna uansett. Man vil jo være der førr ongan når dæm har det vanskelig.
Dæm på ambulansen e' bare super..helt fantastisk!!! Fikk telefon fra ene amb.sjåføren..han hadde tadd sæ tida tel å kjøre innom ongan å sjække dæm. Ringte hjæmme fra stua våres..kan ikke sætte ord på kor godt det føltes.
Iløpet av kun kort tid fikk æ åsså telefon ifra lægen..og fikk snakka med Thorgeir.
Litt seinare på kvelden va han ijænn hjæmme ilag med jentan..med ei 2 ukers sykemelding. Men æ e' ubeskrivelig takknemmelig førr at Lilja fikk reise med fly, at thorgeir ikke starta mot Hammerfest ætter jobb med ongan i bilen. Tør ikke tenke tanken på kor katastrofalt galt det kunne ha gådd...det verke i mammahjertet!

På tirsdag va det Chicago på barneavd..helt plutselig va avdelinga smekkfull...ubehageli full.
Heldigvis e' vi kommen så langt og føle oss så sikker på oss sjøl at vi klare oss med minimal hjælp. va blidd forespeila at vi iløpet av hælga vil få reise hjæm. Men..æ ser ingen vits i å bli i Hammerfest..vi træng ikke opplæring.
Spurte Gunna om å få reise hjæm tiliare, og ho va positiv. Blei enig om å fræmprovosere føling iløpet av tirsdags ettermiddag.
....og føling blei det :) da kan det se ut som det blir hjæmreisa iløpet av onsdagen :)))
Ætter fræmprovoseringa dro æ og vega atter en gang tel byen..den hær gangen førr å spise på kinaresturanten. Vi storkosa oss :) ..og alt ser plutselig så fint og lyst ut igjen :)

-onsdag..og hjemreisedag :) idag blei det sikkert at vi fikk reise hjæm :)
Vi dro tel byen på mårran og kjøpte bygava tel dæm hjæmme. Geomag tel Vårin og Lilja og prinsessebåten og kjapp tel ho Tiril. Vendelin fikk no svømmestæsj som ho trængte!
Bruke stort sett aldri og klaffe, men kontakta kjørekontoret førr å høre om dæm hadde ledig plass i returbil..og idag va det vesst lykkedagen våres..førr plass hadde dæm :)
e' jo så mye bedre enn å måtte ta buss..kaldt..buss bytte..ulidelig langsomt. Næi, å få kjøre bil va midt i blinken..og så va vi jo hjæmme før bussen åsså :)

Hjæmme va det bare så koseli :)
Ryddig, reint..og levanes lys. Ongan va helt i hundre! Å gud, kor godt å se ongan ijænn..trur ikke æ va klar over kor ille æ hadde savna dæm før æ sto hjæmme i stua.
Ræsten av dagen gikk med tel kos, mat fra MIX (som førræsten smakte dritt) pakka og prat.
Va en helt fantastisk avsluttning på ei hælvetes uka.
I mårra skal vi dra en tur i barnehagen med ho Vega..dæm skal ha mørketidsfæst. Tænke det vil være ei grei anledning førr ho å få være ilag med alle de andre ongan ijænn. Blir væll å gå ei stund før ho kan bynne "førr fullt" i barnehagen ijænn.
Men..en dag av gangen..akurat nu e' det bare så godt å være hjæmme ijænn :)